16.07.2013 Views

Georg Brandes' Holberg-bog og DBL-biografier - BA Forlag

Georg Brandes' Holberg-bog og DBL-biografier - BA Forlag

Georg Brandes' Holberg-bog og DBL-biografier - BA Forlag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nobel, Hans, 1657—1732, Amtmand, Godsejer<br />

Af L. Daae<br />

Hans Nobel var født i Christianopel i Skaane <strong>og</strong> Søn af Kjøbmand Hans Mortensen N. <strong>og</strong> Sophie Eggers. Under<br />

den skaanske Krig blev han 1677 dimitteret fra Christiansstads [Kristianstad] Skole til Kjøbenhavns Universitet.<br />

Ikke ret længe efter maa han være kommen til Norge, hvor han 1681 indgik et fordelagtigt Giftermaal med<br />

Margrethe Tønder, Datter af Tolder paa Nordmøre Christopher Nielsen T. <strong>og</strong> Karen Olufsdatter Skriver samt Enke<br />

efter Tolder Johan Garmann. Han blev ved hende Ejer af Sædegaarden Holden i Hevne (Throndhjems<br />

[Trondheim] Stift). Han synes en Tid at have været Tolder i Nordmøre, blev 1702 Bergraad, forpagtede Tolden<br />

nordenfjælds <strong>og</strong> blev 1703 Amtmand i Romsdals Amt, hvor Oprettelsen af Reknæs Hospital væsentlig skal<br />

skyldes ham. Efter imidlertid at være bleven Kammerraad udnævntes han 1713 med Bibehold af sit<br />

Amtmandskab til Medlem af Slotsloven i Norge, fra hvilken Stilling han (siden 1717 Justitsraad) entledigedes<br />

1719. Han forlod s. A. Norge <strong>og</strong> kjøbte Jordegods i Danmark, navnlig Sandholt i Fyn, som han 1726 fik gjort til et<br />

Stamhus, der fremdeles tilhører hans Efterkommere paa Spindesiden. Han var efterhaanden bleven en meget rig<br />

Mand, dels ved sin Nærighed, dels ved nye Giftermaal. Han havde nemlig o. 1690 for anden (eller, som man, d<strong>og</strong><br />

næppe med Føje, har ment, for tredje) Gang ægtet Enken Dorothea Isabella Jessen, Datter af Møntskriver i<br />

Norge Peter J. <strong>og</strong> tidligere gift med Major J. C. Testmann, <strong>og</strong> til sidst 1717 endnu en Gang hjemført en (barnløs)<br />

Enke, Dorothea Hansdatter, der efter sin forrige Mand, Anders Nielsen i Brevik, skal — rigtignok efter en<br />

Beregning af N.s Uvenner — have medbragt ham en Formue af 184.000 Rdl. N. døde som Etatsraad 1732.<br />

Mellem hans Børn kan nævnes Hans N. den yngre, der 1714—25 var Amtmand i Stavanger <strong>og</strong> døde 1752.<br />

H. N., en af Samtidens mange Parvenuer, gjør et lidet sympathetisk Indtryk, skjønt han vistnok har været et godt<br />

Hoved <strong>og</strong> ikke uden Dygtighed <strong>og</strong>saa i andre Forretninger end sine private. Hans Navn er knyttet til den under<br />

Frederik IV saa meget omtalte norske Matrikuleringssag. Han nedsendte 1713 et Forslag om en ny Matrikkel, der<br />

vandt Kongens Bifald, men derimod vakte stærkt Mishag hos flere højerestaaende Mænd i Norge, navnlig Biskop<br />

Deichman. Et stort Maskineri sattes imidlertid i Bevægelse for at fremme denne Sag, <strong>og</strong> efter at de lokale<br />

Embedsmænd havde udført et betydeligt Arbejde, hver i sine Distrikter, sendtes N. 1722 til Norge for i Forening<br />

med Deichman at berejse Landet <strong>og</strong> bringe Sagen i Orden, men Enden blev d<strong>og</strong> at det hele bortfaldt ved et kongl.<br />

Reskript af 8. Dec. 1724. For Salget af de norske Kirker, der vistnok alene kan betegnes som et Misgreb, var N.<br />

meget ivrig, <strong>og</strong> det blev da <strong>og</strong>saa gjennemført. Han modsatte sig derimod Salget af de norske Præstegaarde eller<br />

rettere deres Bygninger, hvilket <strong>og</strong>saa afværgedes. Rige Mænd bleve i den Tid højt beskattede, <strong>og</strong> N. undgik<br />

heller ikke den Skæbne, <strong>og</strong> man søgte <strong>og</strong>saa at udpresse af ham store Tvangslaan til det offentlige, især efter<br />

hans sidste <strong>og</strong> fordelagtigste Giftermaal, men her gjorde han haardnakket Modstand: »han havde gjort sin Kup,<br />

fundet Havn <strong>og</strong> bød Lykken <strong>og</strong> Haabet Farvel«. Hojer betegner i sit Værk om Frederik IV N. som en Intrigant <strong>og</strong><br />

en egennyttig Person. Vist er det, at han, der, ved Siden af at fremhæve egne Fortjenester, strængt kritiserede<br />

andre, f. Ex. sine Kolleger i Slotsloven, til Gjengjæld selv ikke undgik haarde Domme.<br />

N. var en Bekjendt af Arne Magnussen, <strong>og</strong> af et bevaret Brev fra ham til denne tør maaske sluttes, at han ikke har<br />

været uden al litterær Interesse. At han kjøbte Reitzers [se om Reitzer i: <strong>Georg</strong> Brandes: »Ludvig <strong>Holberg</strong>« [digital<br />

udgave]] store Bibliothek, var imidlertid en slet <strong>og</strong> ret Pengespekulation, <strong>og</strong> Bibliotheket blev, som bekjendt, til<br />

sidst solgt til det store kongelige. De ikke faa Breve fra N.s Haand, der ere trykte i Chr. Bruuns »Fr. Rostgaard <strong>og</strong><br />

hans Samtid« II [se om Rostgaard i: <strong>Georg</strong> Brandes: »Ludvig <strong>Holberg</strong>« [digital udgave]], ere ikke ilde skrevne <strong>og</strong><br />

indeholde flere ikke uvigtige Oplysninger.<br />

Til: Indholdsfortegnelsen<br />

286/484

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!